Billøs, symaskinløs og sta som et esel!

Kom på at vi har en blogg.. Så når jeg sitter på bussen til fredrikstad og glaner, kan jeg like godt sitte og skrive litt. Den siste uken har vært knakende god! Begynte med at jeg kom på bussen første dag etter ferien og da virket busskortet, klokken var da 8.43. når jeg skulle bytte buss i sarpsborg, må jeg løpe for å rekke 200 bussen. (Kl 9.00) Så der kommer jeg da, vimsende, med armer og hår til alle kanter og veiver som en gal for å få bussen til å vente på meg. Med et lite grasiøst byks hopper jeg inn på bussen, men da virker ikke busskortet lenger og ikke snakk om at jeg får være med den bussen, selvom kortet mitt hadde virket for 18 min siden. Jeg prøver å si at kortet virket på forrige buss, men da bare ser sjåføren overbærende på meg og sier at jeg kan få være med til honnørpris! Hallo! HONNØR?? Makan!! Jaja, jeg tok stoltheten min og gikk av bussen og inn og betalte nytt månedskort, noe snurt. Dessuten, på jobb i østfoldkirken på søndag sa Hilde at jeg så ut som jeg var 17 år og ukysset.. Her hagler det med komplimenter! Hehe...

Tirsdagen var full av kurs, først på jobben i fredrikstad med to som aldri hadde tatt i en overlockmaskin, disse er lærere og skal lære bort denne maskinen selv. Måtte høyere makter hjelpe dem med det! Så bar det videre til søm og design kurs på hafslund ungdomsskole. Mine kjære deltakere er jo så flinke!! Ille stolt av dem! Vårt arbeidsrom der er jo til å bli litt sprø av. Luftanlegget står på så høyt at vi blir rent såre i halsen etter å ha skreket til hverandre i 3 timer, bordene er møkkete, doen er låst, så stakkars dem som ikke klarer å holde seg, vi har ikke fått utlevert det speilet vi har ventet på i 4 uker, så vi speiler oss i en heisdør. Takk og lov at deltakerne er så tilpasningsdyktige og hyggelige, ellers hadde dette blitt noe vanskelig! Når jeg nå kommer inn døren hjemme, er det 13,5 timer siden jeg gikk utav den. Sånne dager kan lett bli litt intense... Men jeg syns jo det er så gøy å lære bort ting, så sålenge thomas holder ut med at jeg jobber sånn, så er det knall!

Onsdag; vanlig dag på jobb, vanlige folka innom, noen som vet hvor og hvorfor de er der, andre som er litt mer usikre på hva de skal handle, men som syns det er så koselig å komme innom og slå av en prat. Gjerne når butikken er full av andre kunder. Jada, men søte er de da! Så er det rett fra jobb og opp på dansingen til Adriana, Karianne har som vanlig vært en engel og tatt henne med fra barnehagen og ordnet henne. Vi voksne setter oss tilrette i trappen som vi pleier og stusser litt på hvorfor de andre foreldrene ikke kommer ut fra dansesalen, vi får jo ikke lov til å være der. Trodde vi! Det var foreldredag, men det visste jo ikke vi! Kjære tid... smått håpløst i grunn!

Torsdag – lørdag= jobb, så det er ikke så mye mer å si om det. Men søndag! Å hjelpes meg! Min kjære symaskin nektet å fungere! Og jeg hadde deadline på kostymer til mandagen! Smått rådvill ringer jeg til ei av de herlige damene i butikken og sier gråtkvalt at maskinen min er livløs! Ja, men da bare kjører du ned i butikken og setter igjen maskinen din der, så henter du deg en av de små, så ordner det seg vettu! Hurra for snille folk!

Tirsdagen skal foregå på dette vis; Kjøre Adriana til tanten sin, kjøre på jobb, ha symaskinkurs på jobb, kjøre hjem, pakke til søm og design kurs på kvelden, kjøre ned til hafslund og ha kurs, kjøre hjem kl 21.30. Klokken 08.50 er bilen min DØD!!! Vil ikke snakke mer om den dagen, men fikk gjort alt jeg skulle. Heia buss, Karianne og Thomas...

Sta som jeg er, så vil jeg ikke koste på min gamle bil en rep på 10-12 000 og påstår hardnakket at jeg, JEG klarer meg FINT uten bil. Helt fint!! det er nå søndag og jeg er ganske sikker på at jeg tok feil. Bare litt vanskelig å innrømme det ovenfor Thomas, som prøvde å få meg til å skjønne dette da jeg var forbannet, trøtt og umåtelig oppgitt over alt og alle på tirsdag. Takk for meg for denne gang, skal prøve å la det gå mindre enn to uker til neste innlegg.

M <3>