Livsfarlige heiser og elefanter i matsalen!

Dette hotellets heiser, tre i tallet, har alle noe riv ruskende sinnsykt over seg. Den første går forsåvidt greit ned, men opp!! Kjære tid! Den går fort opp, noe som er greit. SÅ bråstopper den, faller en halvmeter (MINST) ned, i to omganger, så venter den i 30 sek før den åpner dørene. Den midterste heisen kommer uten unntak med mennesker i, gjerne overdynket i en fortryllende blomsterparfyme, hopper litt både opp og ned, men er vel å regne som den mest normale. Den tredje heisen kommer sjeldent og godt er det! Den knirker og bærer seg (HØYT), går dritsakte opp våre 8 etasjer, hopper når det passer den og lukker opp døren etter sikkert et minutt på toppen. Hadde det ikke vært for at vi er periodisk late og bor i 8. etasje, så hadde vi nok tatt trappene, men det er greit med litt spenning i hverdagen også, ikkesant!

Thomas har nesten kjøpt seg klokke, igjen. Var over hele byen i går også, vi går turer sikkert 5 timer hver dag, langs stranden og i byen. I går blåste det noe helt sykt oppå det stedet som er så fint at vi kunne ha giftet oss der, Placa de Pastell. Håret blåstes helt ut av stilling og vil sikkert forårsake en uke med bad hair days. Herlig.. for å gjøre noe med det så kjøpte jeg meg en hårspray på supercoop, nedi gata her. Den var jo bra... I bestefall lukter den godt, i værste fall går jeg rundt med et hår som ikke ser ut OG stinker.

Okey, vi skulle spise sånn ved 21.30 tiden i går kveld. Når jeg var for å hente meg litt mat, ble thomas noe bekymret, da det plutselig begynte å riste i gulvet ved ham. Så seg litt forvirret rundt, jordskjelv er jo så in om dagen. Og hva ser han? ei tønne av ei skotsk dame, hu var helt firkantet med halsen rett i skoa! Jeg vet det ikke er noe hyggelig av meg å kommentere vekta på folk, men når gulvet dirrer som om en elefant kom gående, så kan det ikke unngå å kommenteres, faktisk!

Jaja, vi pleier å gå ned på Hawaii etter middagen for å ta en kaffe eller no og se på alle de rare menneskene vi deler hotell med. I går skulle det nemlig være karaoke.. etter en time uten at noen ville komme og synge, kom servitøren seg på beina og tok en trall, festlig. Da var det selvsagt gjort og alt fra gamle menn til små jentunger sang av full hals. Spesielt ofte sang ei jente på sikkert 12 år, fra england. Og hu sang alltid uten musikk, drithøyt og 5 minutter lange sanger som ingen har hørt om hverken før eller siden. Flott! Når ingen sang, så kom de noe eldre seg på dansegulvet når det rykket i dansefoten, noe det så ut til å gjøre stadig vekk. Etterhvert som kvelden snek seg avgårde, så det mer ut som danskebåten enn noe annet, med musikk bare fra 50-tallet. Uten unntak.. Hvorfor gikk vi ikke et annet sted tenker du? Fordi hotellet vårt ligger oppi fjellet og det er en stigning på sikkert 40 høydemeter, så den turen tar vi bare en gang i døgnet. For å finne på noe festligere, så lærte jeg Thomas å spille backgammon, vi har nemlig kjøpt oss en knøttliten koffert med sjakk, kortspill, domino og backgammon i. brikkene er så små at det går to av dem på lillefingerneglen min, så brettet er jo tilsvarende lite. Ikke så lett for hr Andersen å flytte på de små knøtta der,men han gjorde det helt knall. Så det brukte vi et par timer på, det er jo obligatorisk på sydenferie, som dette egentlig er..
I dag skal vi til Mundo Mar, en dyrepark oppi gata her. Gleder oss til å se alle dyra fra madagaskar-filmene! Spesielt kong Julian, det er som vi vet mye morroere med henda over hue!
<3 Malin